Effekten av treningsterapi på trykksensitivitet hos pasienter med kneleddsartrose – en pilot-kohortstudie

Fredrik Paulsberg | mai 2020 | Revmatologi |

Fredrik Paulsberg
MSc.,fysioterapeut,
Rosenborgklinikken Fysioterapi,
Trondheim

Håvard Østerås
MSc., dosent, Medisinsk fakultet,
Insititutt for nevromedisin
og bevegelsesvitenskap,
Fysio- terapiutdanningen,
Norges teknisk
-naturvitenskapelige universitet (NTNU),
Trondheim

Artrose i kneleddene gir smerter og ubehag i kneet. Med billeddiagnostikk finnes ingen korrelasjon mellom objektive funn og opplevd smerte. Der er ingen endring i trykkfølsomhet hos pasienter med kne-leddgikt, verken over det smertefulle kneet eller et perifert anatomisk sted, men likevel er det en endring i subjektiv smerteopplevelse. Fremtidige studier bør undersøke dette nærmere, med henblikk på forklaring av endring i smerteopplevelse. Bare på denne måten kan vi utvikle større behandlingseffekt.  Kneleddsartrose er karakterisert av smerte og ubehag i kneområdet, og ved bruk av billeddiagnostikk finner man ingen korrelasjon mellom objektive funn (det vil si MR og røntgen) og opplevd smerte.1  Etiologien til kneleddsartrose er ikke fullt ut kartlagt, selv om det finnes evidens for at både lokale (det vil si cytokiner, vekstfaktorer og inflammatoriske celler) og sentrale faktorer (det vil si sental sensitisering) bidrar til smertebildet disse pasientene opplever.2 Det finnes derfor ingen kurativ behandling for denne diagnosen, utover totalprotese, hvor 10-34 % av pasientene som gjennomgår totalprotesekirurgi fortsatt vil erfare kronisk smerte etter operasjon.3  Treningsterapi er etablert som et av de viktigste tiltakene for symptommodifikasjon hos pasienter med kneartrose.4 På tross av den smertereduserende effekten, er det ingen etablert konsensus om hvilke mekanismer trening reduserer smerte gjennom. Det finnes derfor heller ikke noen optimalisert treningsterapiprotokoll.  Trening er også assosiert med akutt treningsindusert hypoalgesi, hvor særlig isometriske- og dynamiske styrkeøvelser viser store effektstørrelser hos friske individer.5 Likevel er det lite kunnskap om langtidseffekten av trening på endring av smerteopplevelse utover subjektivt rapportert smerte, og dette er særlig ufullstendig utforsket hos pasientpopulasjoner.  Gjennom vår studie «The effect of medical exercise therapy on pressure sensitivity in patients with knee osteoarthritis: a cohort pilot study»6 ønsket vi å se på hvordan en treningsintervensjon kunne redusere opplevd smerte hos kneartrosepasienter, og samtidig evaluere hvorvidt denne bedringen var assosiert med en reduksjon av...