Endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi (ERCP) – noen observasjoner og erfaringer fra nasjonale registre

Jon Arne Søreide | Apr 2020 | Onkologi /hematologi |

Jon Arne Søreide
MD, PhD, FACS, FISS,
Avdeling for gastroenterologisk kirurgi,
Stavanger universitetssjukehus,
Stavanger, Norge,
Klinisk institutt 1,
Universitetet i Bergen, Bergen

Endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi (ERCP) ble introdusert for nesten 50 år siden, primært som en diagnostisk prosedyre for avklaring av galle- og pancreassykdommer.1De aller fleste ERCP-prosedyrer i dag er terapeutiske, hovedsakelig for avlastning av obstruksjoner i galleveier eller pancreasgangen.2 Endoskopisk sfinkterotomi ble beskrevet tidlig, både i Tysland3og Japan,4og etter hvert har andre teknikker med blant annet endoskopisk plassering av galle- og pancreasstenter åpnet nye muligheter.5 Hva er en komplikasjon? Som ved alle invasive prosedyrer kan man ikke helt unngå komplikasjoner knyttet til denne behandlingen.6,7Selv om alvorlige komplikasjoner (blødning, post-ERCP pankreatitt, perforasjon) vanligvis er sjeldne, har fagmiljøet vært opptatt av disse uønskede hendelsene av flere grunner. En fortløpende diskusjon har vært knyttet til definisjoner av de ulike komplikasjonene, og hvordan disse rapporteres i litteraturen. Hva er en blødning? Hva er definisjonen på en post-ERCP pankreatitt? Dermed har ogsårapporterte variasjoner i den faktiske forekomsten av slike komplikasjoner vært omdiskutert. Kliniske studier og pasientseleksjon Selv om det er publisert en rekke studier som beskriver ERCP-virksomheten ved enkeltinstitusjoner, så er det flere svakheter ved slike studier.2,6Ofte er det resultater fra mer eller mindre selekterte pasientgrupper som rapporteres (for eksempel opphopning av kun«vanskelige problemstillinger», eller selektert henvisningspraksis på grunn av variasjon av nasjonale helsesystemer/betalingsordninger/samarbeidsavtaler). Behandlingstradisjoner har gjerne variert mellom sykehus, men også mellom ulike land. Mange studier har vært retrospektive, og har gjerne kun omfattet inneliggende pasienter. Datakvaliteten har også vært varierende og til dels mangelfull. I randomiserte studier (RCT) har strenge inklusjonskriterier gjort at mange pasienter blir ekskludert, og studiepopulasjonen representerer i mindre grad en generell ERCP-populasjon. Informasjon om pasientforløpet etter prosedyren har ofte vært mangelfull, og begrenset seg til selve sykehusoppholdet, og bare unntaksvis omfattet oppfølgning de første 30 dagene etter prosedyren. Populasjonsbaserte databaser – nasjonale registre Felles for de nordiske landene er et offentlig helsetilbud av god kvalitet. Myndighetene har tatt initiativ til...