Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn – effekten av det transdiagnostiske tiltaket Mestrende barn

Kristin Dagmar Martinsen | Feb 2020 | Psykiatri / Neurologi |

Kristin Dagmar Martinsen
ph.d.,
Regionsenter for barn og unges psykiske helse –
Øst og Sør

Lene-Mari Potulski Rasmussen
ph.d.-kandidat,
Regionalt kunnskapssenter
for barn unge psykisk helse
og barnevern (RKBU Nord),
UiT – Norges arktiske universitet

Solveig Holen
ph.d.,
Regionsenter for barn og unges psykiske helse –
Øst og Sør

Anne Mari Sund
professor/ph.d.,
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge),
Fakultet for medisin og helsevitenskap,
NTNU, Trondheim,
Barne- og ungdomsklinikken (BUK),
St. Olavs universitetssykehus, Trondheim

Mona Elisabeth Løvaas
cand. psychol,
NTNU, Norges teknisk-­naturvitenskapelige universitet,
Institutt for Psykologi, Trondheim,
Barne- og ungdoms­psykiatrisk avdeling,
St. Olavs universitetssykehus, Trondheim

Simon-Peter Neumer
ph.d.,
Regionsenter for barn og unges psykiske helse –
Øst og Sør

Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelser hos barn og unge. Engstelige og deprimerte barn uten diagnose blir også rammet av disse vanskene. Forebygging er viktig å forhindre utvikling av disse symptomene. Mestrende barn er et tiltak som har redusert symptomer på angst og depresjon hos barn. Angst og depresjon (internaliserende vansker) er blant de vanligste psykiske lidelsene hos barn og unge, og tall fra Norge viser at 3 % av barn mellom 8 og 10 år oppfyller kriteriene for en angstdiagnose.1 I samme studie fant de også at opp mot 1 % av barn i tilsvarende aldersgruppe hadde en depressiv lidelse.1  Studier viser at barn med engstelige og depressive symptomer, men som ikke oppfyller kriteriene for en diagnose, også i stor grad påvirkes av disse vanskene.2 Et forhøyet symptomtrykk kan ha en betydelig innvirkning på barnas daglige fungering, og er ansett som en viktig predikerende faktor for utvikling av en klinisk diagnose senere i livet.2,3  Hvis internaliserende vansker ikke blir oppdaget og behandlet, kan det føre til negative konsekvenser for disse barna.4 Mange barn bekymrer seg for prestasjonssituasjoner og unngår sosiale situasjoner som å overnatte hos venner og å delta på fritidsaktiviteter. På lang sikt kan det også føre til mer alvorlige konsekvenser senere i livet (for eksempel tapt skolegang, arbeidsuførhet, og rusproblemer).  Forebygging er derfor viktig for å forhindre en negativ utvikling av engstelige og triste symptomer. Forskningen tilsier likevel at barn og unge med internaliserende vansker er en underrepresentert gruppe i behandlings- og forebyggingsøyemed, spesielt i den kommunale primærhelsetjenesten.1  Dette til tross for at vanskene er svært hyppig forekommende. På bakgrunn av dette er det viktig å identifisere og hjelpe disse barna på et tidlig tidspunkt, for å redusere sjansene for at vanskelighetene fester seg i et negativt og mer vedvarende mønster.  Skolen anses som en...