Genetisk risiko og sammenheng med behandlingsresistens hos pasienter med psykoselidelser

Maren Caroline Frogner Werner | Okt 2020 | Psykiatri / Neurologi |

Maren Caroline Frogner Werner
lege, PhD student,
NORMENT, Klinikk for psykisk
helse og avhengighet,
Oslo universitetssykehus,
Institutt for klinisk medisin,
Universitetet i Oslo

Nils Eiel Steen
Overlege, førsteamanuensis, hovedveileder,
NORMENT, Klinikk for psykisk
helse og avhengighet,
Oslo universitetssykehus,
Institutt for klinisk medisin,
Universitetet i Oslo

Ole A. Andreassen
Overlege, professor, veileder,
NORMENT, Klinikk for psykisk
helse og avhengighet,
Oslo universitetssykehus,
Institutt for klinisk medisin,
Universitetet i Oslo

Katrine Verena Wirgenes
lege, PhD, veileder,
Avdeling for medisinsk genetikk,
Oslo universitetssykehus,
NORMENT,
Institutt for klinisk medisin,
Universitetet i Oslo

Det er funnet en sammenheng mellom genetisk predisposisjon for schizofreni og behandlingsresistens hos pasienter med psykoselidelser. Hovedfunnet gir en indikasjon på at forbedrede genetiske risikoskårer i fremtiden kan bidra til å predikere behandlingsresistens ved psykosesykdommer. Schizofreni og andre psykoselidelser er alvorlige psykiske lidelser med potensielt store konsekvenser for individet, familien og samfunnet.1,2 Sentralt i behandlingen av schizofreni står antipsykotisk medikasjon,3 og mange har god effekt av disse medisinene. Likevel er det omtrent en tredjedel som ikke har god nok effekt og således har behandlingsresistens.4 Studier viser at personer med behandlingsresistent schizofreni har mer nedsatt funksjon, hyppigere sykehusinnleggelser og representerer en større kostnad for samfunnet enn pasienter som responderer på antipsykotika.5-7 Ved behandlingsresistens er klozapin den eneste antipsykotiske medisin med dokumentert effekt,8 men på grunn av dens potensielle alvorlige bivirkninger er det mange pasienter som ikke får denne medisinen.9 Ved å kartlegge faktorer som kan hjelpe å predikere behandlingsresistens kan vi nærme oss en mer persontilpasset behandling av schizofreni og andre psykoselidelser.10,11 Det har vært foreslått at behandlingsresistent schizofreni representerer en egen undergruppe7 eller at det er de mest alvorlige tilfellene i et sykdomskontinuum.12 Studier har vist at denne pasientgruppen har lavere volum av grå substans, lavere syntesekapasitet av dopamin og endret glutamatkonsentrasjon sammenliknet med behandlingsresponsive pasienter.13-15 Det ser ut til å være en hyppigere forekomst av schizofreni blant familiemedlemmer til pasienter med behandlingsresistens sammenlignet med familiemedlemmer til behandlingsresponsive pasienter.16,17 Dette kan tyde på at personer med behandlingsresistent schizofreni har et felles genetisk fundament.18 Av ikke-genetiske faktorer har lavere alder ved sykdomsdebut, narkotikamisbruk, dårligere premorbid sosial funksjon og bosettelse i mindre urbane strøk vist å ha en sammenheng med behandlingsresistens ved schizofreni.19,20 Det er også vist en sammenheng med lavere nivåer av antipsykotika i plasma,21 noe som taler for at farmakokinetikk og etterlevelse av behandling kan være av betydning. Store studier av det menneskelige genom, genome-wide-association-studies (GWAS), har nylig etablert...