hepatitt B

Halvparten av de som trenger behandling for hepatitt B i Afrika fanges ikke opp med dagens retningslinjer

Asgeir Johannessen | Sep 2019 | Gastroenterologi | Infeksjon/Vaksinasjon |

Asgeir Johannessen
lege, forsker,
Regionalt kompetansesenter
for import- og tropesykdommer,
Oslo universitetssykehus

Årsaken er at behandlingskriteriene som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke er tilpasset afrikanske pasienter, viser en ny norsk-etiopisk studie. Omtrent 60 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara lever med kronisk hepatitt B (KHB). Ubehandlet vil anslagsvis 20 % av disse dø av infeksjonen, først og fremst på grunn av senkomplikasjoner som skrumplever, leversvikt og leverkreft. Antiviral behandling forebygger effektivt mot disse komplikasjonene. Siden patentrettighetene er utgått på både entecavir og tenofovir disoproxil fumarat (TDF), er legemiddelkostnadene ved å behandle hepatitt B nede i 350 kroner per pasient per år fra billigste leverandør.  Hvorfor er det så vanskelig? Den store utfordringen er å skille pasienter som trenger antiviral behandling for å hindre progressiv leversykdom fra de som har et fredelig forløp, selv uten behandling. I rike land baseres denne avgjørelsen på avanserte analyser som måling av virusmengde, samt leverbiopsi eller elastografi.  Siden slike analyser sjelden er tilgjengelige i fattige land, har WHO laget egne retningslinjer til bruk under slike forhold. Problemet er at det knapt foreligger studier fra Afrika, og derfor er retningslinjene basert nesten utelukkende på data fra Øst-Asia. Hva viser vår studie i Etiopia? I 2015 etablerte en norsk-etiopisk forskningsgruppe det første offentlige behandlingstilbudet for KHB i Øst-Afrika. Hepatitt-klinikken på St. Paul’s Hospital i Addis Abeba er finansiert med forskningsmidler fra Norges forskningsråd og Helse Sør-Øst. Over 1300 pasienter med KHB har blitt inkludert i en kohortstudie, og alle som oppfyller behandlingskriteriene får gratis antiviral behandling. I denne kohorten har vi nå testet ut hvor pålitelige WHOs retningslinjer er i en afrikansk populasjon. Som gullstandard brukte vi de mest oppdaterte europeiske kriteriene (EASL Guidelines 2017), basert på Fibroscan, ALAT og virusmengde. Dette ble sammenlignet med WHO-kriteriene for behandling, som er: • Kliniske tegn på cirrhose • Aspartate aminotransferase to platelet ratio index (APRI) >2. • Alder...