Kvalitetsjusterte leveår ved mammografiscreening

Per-Henrik Zahl | Okt 2020 | Onkologi /hematologi |

Per-Henrik Zahl
dr.med., seniorforsker,
Divisjon for psykisk og fysiske helse,
Folkehelseinstituttet i Oslo

Mammografiscreening kan redde noen fra å dø av brystkreft, men det er usikkert om kvinner lever lenger. Screening medfører også mange falske positive mammografier og overdiagnostikk, som reduserer kvinners livskvalitet. Kvalitetsjusterte leveåranalyser (QALY) er en standardmetode for å veie fordeler mot ulemper når man vurderer nytten av en medisinsk intervensjon. Tidligere QALY-analyser har bare sett på dødelighet. Vi har også inkludert totaldødelighet i analysene og brukt individdata for å beregne fordeler og ulemper mer eksakt. Randomiserte mammografistudier har vist 0-30 % reduksjon i brystkreftdødelighet, men de kvalitativt beste studiene viste ingen signifikant reduksjon i dødelighet av brystkreft.1 Ingen studier viste reduksjon i totaldødelighet.1,2 Reduksjon i brystkreftdødelighet, men ikke totaldødelighet, forklares med at brystkreftdød er et usikkert og forventningsskjevt endepunkt. Det forklares også med at noen overdiagnostiserte kvinner kan dø av overbehandling. Studiene er også fra en periode før moderne adjuvantterapi ble innført, og ikke nødvendigvis representative for dagens brystkreftpasienter. Nyere observasjonsstudier har vist at reduksjon i brystkreftdødelighet de siste 30 årene er størst blant kvinner som er for unge til å bli invitert til mammografiscreening, og screening er derfor ikke en rimelige forklaring på reduksjon i dødelighet.3,4 Så godt som alle studier viser dessuten at mammografiscreening primært øker forekomst av lokal sykdom, og ikke reduserer forekomst av sykdom med spredning.5,6 Et problem med mange tidligere QALY-analyser er at man ikke har brukt data på individnivå for å beregne reduksjon i livskvalitet ved overdiagnostikk. Man har antatt at overdiagnostiserte kvinner har samme reduksjon i livskvalitet som kvinner som fikk klinisk kreft i perioden før mammografiscreening ble vanlig. Reduksjonen i livskvalitet er trolig mindre fordi kvinner med overdiagnostisert brystkreft nesten aldri har spredning, får mye mindre adjuvant terapi og behandles oftere med lumpektomi. Man har heller ikke har brukt validerte individdata for å studere effekten av falske positive mammografidiagnoser. Falske positive kreftdiagnoser skaper angst som...