Osimertinib for T790M-positive og -negative pasienter med EGFR-mutert ikke-småcellet lungekreft

Inger Johanne Zwicky Eide | Okt 2020 | Onkologi /hematologi |

Inger Johanne Zwicky Eide
onkolog, stipendiat,
Vestre Viken HF,
Drammen sykehus,
Avdelingfor kreftgenetikk,
Institutt for kreftforskning,
Oslo universitetssykehus

Denne artikkelen finner at osimertinib – en 3. generasjons EGFR-TKI rettet mot EGFR-mutasjonen T790M – er et godt alternativ til 1. og 2. generasjons tyrosinkinasehemmere som behandling for EGFR-mutert lungekreft, både i førstelinje og ved resistens. Det har skjedd store fremskritt innen behandling av lungekreft de siste årene. Likevel er lungekreft fortsatt den kreftsykdommen som tar flest liv. Norge har i overkant av 2000 dødsfall årlig,1 og globalt ligger antallet på 1,8 millioner dødsfall årlig.2 Fortsatt diagnostiseres over halvparten av pasientene med metastatisk eller lokalavansert stadium uten mulighet for kurasjon.3 En stor andel av disse pasientene behandles nå med immunterapi, enten alene eller i kombinasjon med kjemoterapi. Ved ikke-småcellet lungekreft, og i all hovedsak adenokarsinomene, er det imidlertid identifisert en rekke onkogene drivermutasjoner. En del av disse er tilgjengelige for målrettet medikamentell behandling med kinasehemmere, som da ofte vil være førstevalg siden immunterapi ser ut til å ha en effekt som relativt sett er dårligere i slike situasjoner.4 Noen av disse kinasehemmerne har vært etablert behandling i mange år, mens en rekke nye medikamenter er under utvikling, både for de velkjente mutasjonene og for nye mål. Stadig bedre molekylærbiologisk diagnostikk, og spesielt økende tilgang på sekvensering av tumorvev, har bidratt til denne utviklingen og ført til at persontilpasset behandling utgjør en stadig større del av lungekreftbehandlingen. Mutasjon i genet for EGF-reseptor Den hyppigst forekommende drivermutasjonen med etablert behandling tilgjengelig, er mutasjon i genet for EGF-reseptoren (EGFR). EGFR-mutasjon påvises i 10-15 % av lungeadenokarsinomene i vestlige land, og hos 40-50 % i asiatiske land.5,6 Pasienter med denne typen lungekreft er vanligvis yngre enn ved annen lungekreft, aldri- eller lite-røykende og oftere kvinner enn menn. Mutasjonen fører til en konstitutiv aktivering av EGF-reseptoren og intracellulære signalveier mediert av denne. De vanligste aktiverende EGFR-mutasjonene er en delesjon i ekson 19 (del 19) eller en punktmutasjon i ekson...