Prenatal eksponering for perfluoralkylerte stoffer og sammenheng med ADHD-symptomer og kognitive funksjoner hos førskolebarn

Thea Steen Skogheim | Sep 2020 | Psykiatri / Neurologi |

Thea Steen Skogheim
ph.d.-stipendiat,
Avdeling for barns
helse og utvikling,
Folkehelseinstituttet

Perfluoralkylerte stoffer (PFAS) er en gruppe miljøgifter som antas å ha negativ påvirkning på fosterets nevroutvikling. Vår studie undersøkte mulig sammenheng mellom PFAS målt i mors blod under svangerskapet og mål på kognitive funksjoner og ADHD-symptomer hos barn som var tre og et halvt år gamle. Vår studie viste hovedsakelig få sammenhenger mellom prenatal PFAS-eksponering og ulike mål på nevroutvikling hos barn, bortsett fra noen svake sammenhenger med verbalt og nonverbalt arbeidsminne. Utviklingen av hjerne- og nervesystem under fosterstadiet er sårbar for miljøpåvirkning, spesielt fra giftige kjemikalier. Eksponering for miljøgifter under fosterlivet antas å være en mulig risikofaktor for utvikling av nevroutviklingsforstyrrelser.1,2 Under svangerskapet kan miljøgifter og andre miljøfaktorer virke sammen med genetiske disponeringer og forstyrre fosterets hjerneutvikling.3 Dette kan senere innvirke på barns kognitive funksjoner, samt øke risikoen for utvikling av for eksempel ADHD.1,4 Perfluoralkylerte stoffer (PFAS) er menneskeskapte syntetiske stoffer som anvendes i mange ulike produkter, som teflonpanner, tekstiler, skismøring, matemballasje og brannskum.5 I naturen er PFAS lite nedbrytbare og vil anrikes i næringskjeder. Dette medfører at maten vi spiser, spesielt fisk, er en av de største kildene til PFAS.6 PFAS er den gruppen av miljøgifter vi finner i høyest konsentrasjon i menneskers blod, inkludert hos gravide.7 I likhet med andre miljøgifter kan PFAS overføres fra den gravide til fosteret via morkaken.1 I tillegg har fostre underutviklet blod-hjernebarriere, noe som gjør at miljøgifter kan påvirke hjerneutviklingen direkte.1 Det finnes fortsatt begrenset empirisk kunnskap om hvorvidt PFAS negativt påvirker fostres hjerneutvikling og dermed øker risiko for kognitive dysfunksjoner (for eksempel lavere IQ) eller nevroutviklingsforstyrrelser senere i barnets liv, selv om eksperimentelle dyrestudier indikerer at dette kan være tilfelle.8 Formålet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom prenatal eksponering for PFAS (målt i mors blod) og ADHD-symptomer og mål på kognitive funksjoner hos barn i førskolealder. Metode Studien er basert...