Prostatakreft og osteoporose

Mads Hvid Poulsen | mai 2020 | Onkologi /hematologi | Revmatologi |

Mads Hvid Poulsen
avdelingslege, klinisk førsteamanuensis, PhD,
Forskningsenheden for Urologi,
Urinvejskirurgisk Afdeling,
Odense Universitetshospital,
Klinisk Institut,
Syddansk Universitet

Lars Lund
professor, overlege, dr. med.,
Forskningsenheden for Urologi,
Urinvejskirurgisk Afdeling,
Odense Universitetshospital,
Klinisk Institut,
Syddansk Universitet

I de mer enn 4 300 danske menn som er diagnostisert med prostatakreft årlig, er kastrering en vanlig form for behandling. Kastrering er dermed gjort for omtrent en av tre med prostatakreft, og det er vanligvis gitt av kurativ strålebehandling. Menn som er medisinsk eller kirurgisk kastrert bør systematisk undersøkes for osteoporose og, om nødvendig, behandlet for dette, primært for å forhindre utvikling av osteoporose-relaterte brudd som ellers kan ha alvorlige konsekvenser. Menn med prostatakreft behandlet med medisinsk eller kirurgisk kastrering har økt risiko for å utvikle osteoporose og bør undersøkes og behandles for dette. Mer enn 4 300 danske menn blir diagnostisert med prostatakreft hvert år, og over 40 000 lever for tiden med sykdommen. Kirurgisk eller medisinsk kastrering er en av hjørnesteinene i behandlingen, og omtrent en av tre menn med prostatakreft vil bli kastrert under sykdommen. Kastrasjonsbehandling gis ved kurativ strålebehandling eller til pasienter med flere sykdommer. Kastrering forårsaker en betydelig reduksjon i testosteronproduksjonen, forårsaker flertallet av prostatakreft celler å gjennomgå apoptose. Dette fører til bedre effekt av strålebehandling og symptomlindring, samt livsforlengelse for pasienter med flere sykdommer. Kastrering er forbundet med en rekke bivirkninger: redusert libido, erektil dysfunksjon, svette, anemi, vektøkning, insulinresistens, iskemisk hjertesykdom, tap av kognitiv funksjon og økt bein resorpsjon. Risiko for osteoporose Siden pasientgruppen oftest er eldre menn, kan beinvirkningen forårsake osteoporose og dermed øke risikoen for brudd, tap av gange og stand funksjon, immobilisering og død. Dette problemet har lenge vært et oversett problem i klinikken. Gjennom hele livet er våre bein kontinuerlig brutt ned og bygget opp. Osteoklastene absorberer beinet, hvorpå osteoblastene danner nytt bein. Denne fornyelsesprosessen reparerer mindre skader og sikrer at beinene hele tiden tilpasses den nåværende belastningen. Med alderen, bein bryte ned mer enn de bygger opp, men også et bredt spekter av faktorer, inkludert livsstilfaktorer som røyking...