Psoriasisgikt – kjønnsforskjeller i effekten av biologisk behandling hos danske pasienter

Pil Højgaard | Mar 2020 | Dermatologi | Revmatologi |

Pil Højgaard
ph.d., lege,
Videncenter for Reumatologi og Rygsygdomme,
Frederiksberg Hospital,
Danmark

Lene Dreyer
professor,
Reumatologisk Avdeling,
Aalborg Universitets Hospital,
Aalborg Universitet

Psoriasisartritt (PsA) er en inflammatorisk sykdom, som omfatter artritt, spondylitis, enthesitis og hud- og/eller neglepsoriasis. En nyere dansk studie viser en stigning i insidens av PsA blant kvinner, og at kvinner hadde verre symptombyrde, funksjonsnivå, røykeadferd og komorbiditetsprofil enn menn når de begynte behandling. Kjønnshormoner, immunologi og farmakokinetikk kan spille inn, men andre kjønnsspesifikke faktorer, som sykdomsoppfattelse og bivirkningsprofiler (med mer), bør også utforskes ytterligere. Psoriasisartritt (PsA) er en kronisk, inflammatorisk sykdom med et mangfoldig klinisk uttrykk, som omfatter varierende grader av artritt, spondylitis, enthesitis, og ekstraartikulære manifestasjoner, spesielt hud-og/eller neglepsoriasis.1 Selv om PsA er en sykdom som tradisjonelt anses å ramme menn og kvinner like hyppig, har en nyere dansk studie rapportert en stigning i insidensen av PsA, spesielt blant kvinner.2 Hvorvidt de kliniske fenotypene ved PsA viser kjønnsforskjeller eller ikke er omdiskutert: Flere studier har beskrevet kjønnsforskjeller i PsA-manifestasjoner, som mer alvorlig psoriasis og aksial involvering hos menn, og mer polyartritt og fysisk funksjoninnskrenkning blant kvinner.3,4  Biologisk medisin, særlig TNF-hemmere, har optimert behandlingsmulighetene for alvorlig PsA de to siste tiårene. Hos omtrent halvparten av pasientene har medisinen imidlertid ikke tilstrekkelig positiv effekt.5 Flere studier av PsA og andre spondylartropatier har observert en sammenheng mellom mannlig kjønn og økt sjanse for godt behandlingsutfall med TNF-hemmere.6-9 Undersøkelser av kjønnsforskjeller i behandlingseffekt og årsaker til disse har, imidlertid, sjeldent vært fokus for disse studiene. Dette begrenser tolkningen av resultatene.  Formål og metode Med utgangspunkt i en nasjonal registerbasert kohortstudie ønsket vi å undersøke kjønnsforskjeller i demografiske og kliniske karakteristika, herunder komorbiditeter hos pasienter som påbegynte sin første TNF-hemmer mot PsA, og belyse kjønnsforskjeller i den kliniske effekten og varigheten av behandlingen.  Informasjon om pasientenes livsstil, giktmedisin, demografi og sykdomsvarighet ved TNF- hemmer-påbegynnelse, samt prospektive registreringer av sykdomsaktivitet i ettertid, ble innhentet fra den landsdekkende revmatologiske kvalitetsdatabasen, DANBIO. Landspasientregisteret (LPR) ble benyttet...