Uføretrygdete langtidsoverlevere etter kreft i livmorhalsen

Alv A. Dahl | Okt 2020 | Onkologi /hematologi |

Alv A. Dahl
seniorforsker,
Oslo universitetssykehus,
Radiumhospitalet

Anne Gry Bentzen
overlege,
Universitets-
sykehuset Nord-Norge

Sophie D. Fosså
professor em,
Oslo universitetssykehus,
Radiumhospitalet

Siri Lothe Hess
forskningssykepleier,
Oslo universitetssykehus,
Radiumhospitalet

Rita Steen
overlege,
Oslo universitetssykehus,
Ullevål sykehus

Cecilie E. Kiserud
overlege og leder,
Oslo universitetssykehus,
Radiumhospitalet

Artikkelen omtaler en undersøkelse som ble utført for å sammenligne helse og sosial situasjon hos langtidsoverlevere av livmorhalskreft på uføretrygd, sammenlignet med langtidsoverlevere som fortsatt er i lønnet arbeid (som en bedrestilt referansegruppe). Kvinner med livmorhalskreft er unge når de blir diagnostisert og får behandling. I vårt materiale var median alder 39 år (spredning 24-58 år). I utgangspunktet har disse kvinnene mange år igjen i arbeidslivet. Tidligere studier har vist at langtidsoverlevere etter kreft i livmorhalsen har økt risiko for varig nedsatt arbeidsevne og dermed for uføretrygd. Få studier har undersøkt helsen og den sosiale situasjonen hos den uføretrygdede undergruppen av slike langtidsoverlevere. Målsettingen med undersøkelsen var å sammenligne slike forhold hos langtidsoverlevere på uføretrygd sammenlignet med langtidsoverlevere som fortsatt er i lønnet arbeid som en bedrestilt referansegruppe. Metode I alt omfattet undersøkelsen 354 langtidsoverlevere som var yngre enn den vanlige pensjonsalderen på 67 år i Norge. Alle ga informert samtykke, og de svarte tilfredsstillende på et spørreskjema som de fikk i posten. Spørreskjemaet omfattet sosiale, helsemessige og kreftrelaterte spørsmål, samt livskvalitet. Trygdeforhold var selvrapporterte, uten diagnoser, og de ble ikke sjekket mot registerdata. Resultater Ved undersøkelsen median 11 år (spredning 6-15 år) etter diagnosen av livmorhalskreft, var median alder hos overleverne 50 år (spredning 33-67 år). Blant de 354 overleverne rapporterte 85 uføretrygd. Blant dem hadde 21 uføretrygd før kreftdiagnosen, mens 64 fikk uføretrygd senere. Siden vi ikke fant noen signifikante forskjeller mellom de som fikk uføretrygd før eller etter kreftdiagnosen, ble de slått sammen til en gruppe. Basert på denne forutsetningen var 24 % av overleverne på uføretrygd ved undersøkelsen, mens tilsvarende andel var 12 % blant kvinner i befolkningen. Når gruppen på uføretrygd ble sammenlignet med gruppen i jobb, var de uføretrygdete eldre, en mindre andel var behandlet med konisering og en større andel med kjemoterapi og...