Validitet og diagnostisk treffsikkerhet ved bruk av screeningverktøy for ADHD hos voksne

Erlend Joramo Brevik | Sep 2020 | Psykiatri / Neurologi |

Erlend Joramo Brevik
Psykolog, PhD,
Forskningsavdelingen,
Psykiatrisk Divisjon,
Haukeland Universitetssykehus,
K.G. Jebsen senter for forskning
på nevropsykiatrike lidelser, UiB,
Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB

Astri Lundervold
Professor,
K.G. Jebsen senter
for forskning på
nevropsykiatrike lidelser, UiB
Institutt for biologisk
og medisinsk psykologi, UiB

Jan Haavik
Professor,
Forskningsavdelingen,
Psykiatrisk Divisjon,
Haukeland Universitetssykehus,
K.G. Jebsen senter for forskning
på nevropsykiatrike lidelser, UiB

Maj-Britt Posserud
Professor,
K.G. Jebsen senter
for forskning på
nevropsykiatrike lidelser, UiB,
Institutt for klinisk medisin, UiB

Dette paperet undersøker begrepsvaliditeten til de norske oversettelsene av to screeningverktøy for ADHD – ”The Adult Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Self-Report Scale (ASRS) og Wender Utah Rating Scale (WURS)”. Forfatterne finner at WURS har bedre screeningegenskaper enn ASRS, til tross for at utvalget i studien ble klinisk vurdert og diagnostisert med ADHD i voksen alder. Både ASRS og WURS anbefales for å screene for ADHD hos voksne. ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse definert ved et sett med symptomer på uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.1 ADHD har en prevalens på rundt 5 % hos barn,2 med et vedvarende forløp hos ca. halvparten og en prevalens på ca. 2,5 % i voksen alder.3 Selv om symptomene ved ADHD skal ha vært til stede i barneårene, kan økende krav og synkende støtte fra omgivelsene føre til at ADHD diagnostiseres i voksen alder.4 ADHD hos voksne er forbundet med lavere utdanning og lavere arbeidsdeltakelse, samt økt forekomst av kriminalitet og rus.3 Diagnostisk vurdering baseres på kriteriene i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), og korte screeningverktøy benyttes gjerne som del av kartleggingen. The Adult Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Self-Report Scale (ASRS) og Wender Utah Rating Scale (WURS)20 er to slike instrumenter som har blitt oversatt til norsk og tilbakeoversatt til engelsk. Selv om disse spørreskjema er mye brukt, foreligger det ikke valideringsstudier på de norske oversettelsene. Målene med studien var tredelt: • undersøke begrepsvaliditeten til de norske oversettelsene av WURS og ASRS. • undersøke de psykometriske egenskapene til WURS og ASRS i en stor klinisk diagnostisert ADHD-pasientgruppe og kontroller. • undersøke nytten av WURS og ASRS for å skille ut pasienter med ADHD fra kontroller. Metode Utvalg Deltakerne ble rekruttert fra prosjektet «ADHD: Fra klinisk karakterisering til molekylære mekanismer». Dette prosjektet ble lansert i 2004 med et formål om å forbedre kunnskapen om ADHD hos voksne. Pasientene ble hovedsakelig rekruttert fra...