Verdien av å følge utbredelsen av hodepine i en befolkning gjennom mer enn 20 år: HUNT2, 3 og 4

Lars Jacob Stovner | Jun 2020 | Psykiatri / Neurologi |

Lars Jacob Stovner
Professor, nevrolog,
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap,
Norges teknisk-naturvitenskaplige
universitet (NTNU), Trondheim, Norge,
Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine,
St. Olav hospital, Trondheim

Mattias Linde
Professor, nevrolog,
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap,
Norges teknisk-naturvitenskaplige
universitet (NTNU), Trondheim, Norge,
Tjörns Huvudvärksklinik,
Rönnäng, Sverige

John-Anker Zwart
Professor, nevrolog,
Avdeling for forskning,
Oslo universitetssykehus,
Intitutt for klinisk medisin,
Universitetet i Oslo

Knut Hagen
Professor, nevrolog,
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap,
Norges teknisk-naturvitenskaplige
universitet (NTNU), Trondheim, Norge,
Klinisk forskningsenhet Midt-Norge,
St. Olavs hospital, Trondheim

Migrene er den sykdommen i verden (og i Norge) som gir nest mest funksjonstap i befolkningen, og fordi den er spesielt hyppig blant ungdom og yngre voksne var den den mest invalidiserende sykdom i verden hos personer under 50 år. I denne artikkelen beskrives den faglige verdien av HeadHUNT-studien, hodepinedelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Den er unik ved at den har vært gjennomført 3 ganger over 22 år, og dermed gitt kunnskap om hvordan en mengde sykdommer og risikofaktorer påvirker forekomsten av hodepine. Gjennom de siste par tiår har hodepine, og spesielt migrene, blitt erkjent som et av de virkelig store folkehelseproblemene i hele verden. I stor grad har denne erkjennelsen kommet som et resultat av det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease, GBD) som har laget en metode for å måle og sammenligne sykdomsbyrde av både dødelige og ikke-dødelige sykdommer. Dette har man oppnådd gjennom å bruke en målenhet (Disability-Adjusted Life Years, DALYs) som er summen av antall tapte leveår (Years of Life Lost, YLLs) og år med en funksjonshemning (Years Lived with Disability, YLDs), der YLD er vektet i forhold til sykdommens alvorlighetsgrad.1 I GBD 2016 fant man at migrene var den sykdommen i verden (og i Norge) som gav nest mest funksjonstap i befolkningen (YLDs),2 og fordi den er spesielt hyppig blant ungdom og yngre voksne var den den mest invalidiserende sykdom i verden hos personer under 50 år.3 Selv om den ikke ga tapte leveår ble den nummer 12 på lista over sykdommer som ga størst total sykdomsbyrde (DALYs) i verden.2 Den hadde den nest største sykdomsbyrden blant de nevrologiske sykdommene etter hjerneslag,4 og den førte til et minst like stort funksjonstap i fattige som i rike og utviklede land.2 Migrene medfører også store samfunnsmessige kostnader. En helseøkonomisk studie fra 8 europeiske land har vist en kostnad på 111 milliarder...