Er av familieanamnese på spondyloartritt relevant i diagnostikk av aksial spondyloartritt når HLA-B27-status er kjent?
Risiko for å utvikle aksial spondyloartritt er sterkt knyttet til gener hvor HLA-B27 er den viktigste kjente risikofaktoren.1 Flere studier har vist at det er økt forekomst av spondyloartritt hos nære familiemedlemmer til pasienter med aksial spondyloartritt,2 og positiv familieanamnese har vært oppfattet som en risiko for aksial spondyloartritt hos pasienter med kroniske ryggsmerter. En positiv familieanamnese innebærer første- eller annengradsslektninger med ankyloserende spondylitt, akutt uveitt, reaktiv artritt, inflammatorisk tarmsykdom og/eller psoriasis.3
I tidligere studier er det funnet at familieanamnese med ankyloserende spondylitt og uveitt er assosiert med HLA-B27.4 Således kan det tenke seg at en positiv familieanamnese kan være nyttig for å identifisere pasienter som mest sannsynlig er HLA-B27-positive, men det er usikkert om familieanamnesen har betydning for diagnostikk av spondyloartritt, dersom man allerede kjenner HLA-B27 status hos pasienten.
Hensikten med denne studien var å undersøke om familieanamnese med spondyloartritt bidro til SpA diagnosen når man kjente HLA-B27-statusen til pasienten.5
Metodet
I studien så man på 3 ulike kohorter:
1. ASAS-kohorten (internasjonal kohort med pasienter med mistenkt aksial spondyloartritt).
2. DESIR-kohorten (Fransk multisenter-kohort med pasienter med inflammatoriske ryggsmerter)
3. SPACE-kohorten (internasjonal kohort med pasienter med kronisk ryggsmerte av kort varighet).
Alle pasientene gjennomgikk en fullstendig diagnostisk utredning med anamnese, klinisk undersøkelse, laboratorieprøver og radiologiske undersøkelser, inkludert HLA-B27-testing og familieanamnese på spondyloartritt. Diagnose (spondyloartritt eller ikke) ble bestemt av den behandlende klinikeren ut ifra resultatene av utredningen.
I de statistiske analysene brukte man først univariat logistisk regresjon for å analysere sammenheng mellom familieanamnese på spondyloartritt, samt HLA-B27 med spondyloartrittdiagnose. Analysene ble deretter repetert i multivariate analyser med både familieanamnese og HLA-B27.
Resultater
Totalt deltok 1818 pasienter med mistenkt spondyloartritt i denne studien, og 983 pasienter fikk diagnosen aksial spondyloartritt. Gjennomsnittsalder i de tre kohortene var fra 31-34 år. Ca 30 % av pasientene hadde familieanamnese på spondyloartritt.
I alle de tre kohortene fant man at positiv HLA-B27 var assosiert med klinisk spondyloartrittdiagnose både i univariate og multivariate analyser, mens familieanamnese på aksial spondyloartritt var ikke uavhengig assosiert med spondyloartrittdiagnose når HLA-B27-status var kjent.
Diskusjon
Det er kjent fra tidligere at billeddiagnostikk og HLA-B27 er viktige elementer i spondyloartrittdiagostikk,1 mens andre spondyloartrittkjennetegn som familieanamnese kun har et begrenset bidrag.6 I denne studien fant man at når HLA-B27-status er kjent, så har en positiv familieanamnese ingen påvirkning på diagnosen. Imidlertid kan en kliniker ha begrenset mulighet for HLA-B27-testing, og i en slik setting kan familieanamnesen ha en diagnostisk betydning. I ASAS klassifikasjonskriterier er familieanamnese og HLA-B27 uavhengige bidragsytere til klassifikasjon,3 og denne studien stiller seg dermed tvilende til viktigheten av familieanamnese som et av kriteriene.
-
Ca. 30 % av pasienter med aksial spondyloartritt har familieanamnese på spondyloartritt. Familieanamnese kan ha betydning hvis HLA-B27-status ikke er kjent, men familieanamnese har liten diagnostisk betydning når HLA-B27-status er kjent.
-
Interessekonflikter: Undertegnede har ingen interessekonflikter.
-
1. Sieper J, Poddubnyy D. Axial spondyloarthritis. Lancet 2017 Jul 1;390(10089):73-84. 2. Van der Linden SM, Valkenburg HA, de Jongh BM, Cats A. The risk of developing ankylosing spondylitis in HLA-B27 positive individuals. A comparison of relatives of spondylitis patients with the general population. Arthritis Rheum 1984 Mar;27(3):241-9. 3. Rudwaleit M, van der Heijde D, Landewé R, Listing J, Akkoc N, Brandt J, et al. The development of Assessment of SpondyloArthritis international Society classification criteria for axial spondyloarthritis (part II): validation and final selection. Ann Rheum Dis 2009 Jun;68(6):777-83. 4. Ez-Zaitouni Z, Hilkens A, Gossec L, Berg IJ, Landewé R, Ramonda R, et al. Is the current ASAS expert definition of a positive family history useful in identifying axial spondyloarthritis? Results from the SPACE and DESIR cohorts. Arthritis Res Ther 2017 May 31;19(1):118. 5. Van Lunteren M, van der Heijde D, Sepriano A, Berg IJ, Dougados M, Gossec L, et al. Is a positive family history of spondyloarthritis relevant for diagnosing axial spondyloarthritis once HLA-B27 status is known? Rheumatology (Oxford) 2019 Apr 1. 6. Ez-Zaitouni Z, Bakker PAC, van Lunteren M, Berg IJ, Landewé R, van Oosterhout M, et al. Presence of multiple spondyloarthritis (SpA) features is important but not sufficient for a diagnosis of axial spondyloarthritis: data from the SPondyloArthritis Caught Early (SPACE) cohort. Ann Rheum Dis 2017 Jun;76(6):1086-92.