Skip to Content

Hodepine av terror – en matchet kohortstudie av ungdom fra Utøya og HUNT-studiene

Ungdom utsatt for terror har økt risiko for hyppig og alvorlig hodepine i etterkant av hendelsen, som vist i denne matchede kohortstudien. Økt oppmerksomhet blant klinikere vil kunne sikre at unge får den hjelpen de trenger etter traumatiske hendelser.

Studien
Forskningsspørsmål: Øker terror risiko for hodepine blant ungdom?

Sammendrag av forskningsbasert svar
Unge utsatt for terror har økt risiko for ukentlig og daglig migrene og spenningshodepine.

Hva er kjent og hva kan vi lære av denne studien
Terror og andre traumatiske hendelser kan føre til alvorlige psykiske plager hos overlevende. Systematisk kunnskap om virkningen av slike hendelser på somatisk helse, ut over skade, mangler. Denne studien viser at slike hendelser øker risikoen for ukentlig og daglig hodepine hos overlevende, langt ut over forventede nivåer, selv om vi tar høyde for en rekke kjente risikofaktorer, inkludert psykisk stress.

Deltakere og kontekst
Av de 358 ungdommene som overlevde massakren på Utøya 22.juli 2011, deltok 213 i Utøya-studien. Alle som overlevde, opplevde de grufulle handlingene på nært hold, og de fleste mistet venner eller familie. Hver av de som overlevde, ble matchet med åtte ikke-eksponerte unge fra UngHUNT3-studien, basert på kjønn og alder. Befolkningsundersøkelsen UngHUNT3 hadde en responsrate på 73 %.

Design, størrelse og varighet
Både overlevende og kontroller gjennomgikk et validert hodepineintervju. De som overlevde, ble intervjuet 4-5 måneder etter massakren. Kontrollpersonene ble intervjuet 3-5 år tidligere. Forfatterne brukte multivariable logistiske regresjonsmodeller til å beregne hvorvidt og i hvilken grad terroren påvirket risikoen for hodepine.

Hovedresultat
De som overlevde, hadde spesielt økt risiko for å oppleve ukentlig eller daglig hodepine sammenliknet med kontrollene (45 % av jentene og  13 % av guttene som overlevde, versus henholdsvis 15 % og  4 % blant kontrollene). Logistiske regresjonsmodeller viste sterke forbindelser mellom terror og migrene, spenningshodepine og høyere hodepinefrekvens
(p < 0,001 for alle), selv etter justering for alder, kjønn, sosioøkonomiske faktorer, skade, tidligere fysisk vold og seksuelle overgrep og samtidige psykiske vansker eller posttraumatisk stress. Tabellen nedenfor presenterer fullt justerte OR for økt hodepineplager hos de som overlevde, sammenlignet med kontroller.

Mulige årsaker til forsiktighet i tolkning av resultater
De som overlevde terroren, ble intervjuet 3-5 år etter datainnsamlingen i ungHUNT3.  Forskjeller i hodepineplager kan skyldes forhold vi ikke overskuer. Studien er retrospektiv og baserer seg på data fra to tverrsnittstudier.

Generalisering til andre populasjoner
Hovedresultatene fra denne studien vil trolig også gjelde for andre unge utsatt for vold og andre traumatiske hendelser.

  • Studiefinansiering & potensielle interessekonflikter
    Denne studien ble finansiert av Helsedirektoratet og Forskningsrådet (prosjektnummer 228917/H10).

  • Interessekonflikter: Ingen.

    Vil du lese mer?
    1. Ref ID: Neurology. 2018 Jan 9;90(2):e111-e118. doi: 10.1212/WNL.0000000000004805. Epub 2017 Dec 13.
    2. Leder: The pain of terror. Heyer GL, Mack KJ. Neurology 2018 Jan 9;90(2):53-54. doi: 10.1212/WNL.0000000000004813. Epub 2017 Dec 13.

Back to top