Skip to Content

Sammenheng mellom fysisk aktivitet og behandlingsspesifikke bivirkninger etter behandling for prostatakreft

Er det lurt å være i fysisk aktivitet etter matinntak for å redusere blodsukkeret?

Prostatakreft er den mest utbredte kreftformen i Norge, med omtrent 5 000 nye tilfeller årlig.1 Median alder ved diagnose er 69 år, og fem års relativ overlevelse er over 90 %. I Norge er radikal prostatektomi (RP) eller strålebehandling (RAD) med eller uten androgen deprivasjonsterapi (ADT) standard kurativ behandling for pasienter med lokalisert og lokalavansert sykdom, med minst 10 år forventet levetid. Pasienter med metastatisk sykdom behandles primært med livslang ADT.1,2

Regelmessig fysisk aktivitet har en rekke positive fysiske og psykososiale effekter under og etter kreftbehandling.3 Eksempler på slike effekter er bedret kondisjon, muskelstyrke og livskvalitet samt redusert nivå av fatigue og angst.3-6 Kreftpasienter anbefales derfor å unngå fysisk inaktivitet og følge de offentlige anbefalingene for fysisk aktivitet hvis de er i stand til det (tabell 1).7,8

Behandling for prostatekreft kan medføre ulike lokale og systemiske behandlingsspesifikke bivirkninger.9,10 Pasienter behandlet med RP har større risiko for urininkontinens og erektil dysfunksjon enn pasienter som ikke har vært gjennom denne operasjonen.9,11 For pasienter som er strålebehandlet, er risikoen for tarmproblemer og urinirritative symptomer høyere enn for de som ikke har fått denne behandlingen.9,11,12

Langvarig ADT kan medføre flere systemiske bivirkninger, som for eksempel seksuell dysfunksjon (ereksjonssvikt, redusert lyst etc), tretthet (fatigue), økt fettmasse, redusert muskelmasse og bentetthet.13-15 Noen av disse bivirkningene, som fatigue og seksuell dysfunksjon, kan vedvare i lang tid etter avsluttet ADT.12 Studier har i tillegg vist at pasienter under ADT også har økt risiko for å utvikle diabetes og kardiovaskulære sykdommer sammenlignet med menn som ikke mottar ADT.16,17

For menn med prostatakreft, og spesielt de som går gjennom ADT, kan regelmessig fysisk aktivitet være ekstra viktig for å bevare og forbedre fysisk funksjon, øke muskelmasse og redusere fatigue.6 På tross av dette viser studier at det kun er et mindretall av menn med prostatakreft (12-45 %) som møter de offentlige anbefalingene for fysisk aktivitet.18-22

Om aktivitetsnivået skiller seg mellom pasienter som har mottatt ulike behandlinger for prostatakreft, og hvordan bivirkninger av behandling påvirker aktivitetsnivået, er lite undersøkt tidligere. To studier har rapportert at pasienter behandlet med ADT var mindre fysisk aktive enn pasienter som ikke har fått ADT.22,23 Geraerts et al fant at urininkontinens etter RP kan hindre menn med prostatakreft i å være fysisk aktive,24 og i to kvalitative studier har pasienter rapportert at tarmproblemer og urininkontinens påvirker aktivitetsnivået negativt.25,26 Det mangler imidlertid større populasjonsbaserte studier som sammenligner fysisk aktivitetsnivå mellom pasienter behandlet med RP, RAD+ADT og ADT og undersøker sammenhenger mellom fysisk aktivitet og lokale og systemiske behandlingsspesifikke bivirkninger.

Informasjon om hvordan ulike behandlinger og bivirkninger påvirker evnen til å være fysisk aktiv kan være nyttig for å identifisere pasienter med høy risiko for fysisk inaktivitet. Slik kunnskap kan videre brukes til å utvikle relevant informasjon og veiledning tilpasset de pasientene som har størst behov for hjelp til å bli mer fysisk aktive.

Dette er bakgrunnen for en norsk studie publisert i Supportive Care in Cancer i august 2018.27 Formålet var å undersøke om nivå av fysisk aktivitet skilte seg mellom pasienter i de ulike behandlingsgruppene og deretter undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og behandlingsspesifikke bivirkninger. Hypotesen var at pasienter under livslang ADT hadde et lavere nivå av fysisk aktivitet enn de som var ferdigbehandlet med RP og RAD+ADT, og at pasienter med høyere grad av bivirkninger var mindre fysisk aktive enn pasienter med lavere grad av bivirkninger.

Studien er basert på en anonym spørreskjemaundersøkelse blant medlemmer i Prostatakreftforeningen (Profo) i 2013 og 2014.28 Spørreskjemaet ble sendt ut til 2 500 medlemmer og inneholdt blant annet spørsmål om hvilke behandlinger de hadde vært gjennom, grad av bivirkninger av behandling og hvor fysisk aktive de var. Studien som presenteres her, inkluderte kun pasienter som rapporterte at de enten hadde vært gjennom RP eller RAD+ADT, eller som var under livslang behandling med ADT for metastatisk sykdom (og ikke tidligere hadde mottatt RP eller RAD+ADT).

Fysisk aktivitet ble målt med spørsmålet; «Med mosjon menes at du for eksempel går på ski, svømmer eller driver trening slik at du blir andpusten eller blir svett. Hvor ofte driver du mosjon?». Svaralternativer var «aldri», «sjeldnere enn 1 gang i uka», «1 gang i uka», «2-3 ganger i uka» og «omtrent hver dag». Grad av behandlingsspesifikke bivirkninger ble kartlagt med Expanded Prostate Cancer Index Composite for Clinical Practice (EPIC-CP).29 EPIC-CP er et validert spørreskjema utviklet for kartlegging av urin-inkontinens, symptomer på urinirritasjon/-obstruksjon, tarmproblemer, seksuell dysfunksjon og vitale/hormonelle symptomer under og/eller etter behandling for prostatakreft. Forskjeller i nivå av fysisk aktivitet mellom behandlingsgrupper ble undersøkt med kji-kvadrattest. Sammenhenger mellom fysisk aktivitet og behandlingsspesifikke bivirkninger ble undersøkt med logistisk regresjon.

Resultater
Av de 2 500 Profo-medlemmene som ble tilskrevet, svarte 1 343 på spørreskjemaundersøkelsen. Av disse ble 696 inkludert i studien som presenteres her. Årsaker til at så mange ble ekskludert var blant annet manglende informasjon om fysisk aktivitetsnivå og/eller behandling, at de hadde mottatt annen type behandling enn RP, RAD+ADT eller ADT, eller var under aktiv overvåkning.

Median alder ved undersøkelse var 69,8 år (spredning 47 til 105 år), og median tid siden diagnose var 4,7 år (spredning fra < 1 til 23 år). Over halvparten (56 %, n = 393) var behandlet med RP, 29 % med RAD+ADT (n = 204) og 14 % gikk på ADT (n = 99).

Nivå av fysisk aktivitet
Uavhengig av behandlingsgruppe svarte 56 % at de mosjonerte ≥ 2 ganger/uke. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i fysisk aktivitetsnivå mellom behandlingsgruppene (figur 1).

Sammenheng mellom fysisk aktivitet og behandlingsspesifikke bivirkninger
Sett pasientene i de tre behandlingsgruppene under ett fant vi at økende grad av tarmproblemer var assosiert med lavere sannsynlighet for å mosjonere ≥ 2 ganger/uke. I tillegg fant vi at pasienter med alder 70 år eller eldre, som var i arbeid eller med kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 25 kg/m2, hadde lavere sannsynlighet for å mosjonere ≥ 2 ganger/uke sammenlignet med pasienter under 70 år, som ikke var i arbeid eller med KMI < 25 kg/m2.

Blant pasienter behandlet med RP var det lavere sannsynlighet for at menn med alder 70 år eller eldre og med KMI ≥ 25 kg/m2 mosjonerte ≥ 2 ganger/uke sammenlignet med pasienter under 70 år og med KMI < 25 kg/m2. Blant pasienter behandlet med RAD+ADT reduserte økende grad av tarmproblemer sannsynligheten for å mosjonere ≥ 2 ganger/uke. Blant pasienter som gikk på ADT, hadde de som var 5 år eller mer fra diagnose lavere sannsynlighet for å mosjonere ≥ 2 ganger/uke sammenlignet med de som var mindre enn 5 år fra diagnose.

  • Blant Profo-medlemmer som enten hadde gjennomgått RP, kombinasjonsbehandling med RAD+ADT, eller som mottar livslang ADT, rapporterer 56 % at de mosjonerer ≥ 2 ganger/uke. Våre funn tyder på at en relativt stor andel menn behandlet for prostatakreft ikke møter de offentlige anbefalingene for fysisk aktivitet. Helsepersonell bør være spesielt oppmerksomme på at pasienter med tarmproblemer, alder 70 år eller eldre, som er i arbeid, er overvektige eller har mottatt ADT i 5 år eller mer kan ha behov for motivasjon og veiledning for å bli mer fysisk aktive.

  • 1. Kreftregisteret. Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft, Oslo; 2017. 2. Solberg A, Angelsen A, Berge V, Lilleby W, Iversen JR, Klepp O, Brennhovd B, Johannessen DC, Nygård Y, Larsen KM, Kvåle R. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. 3. Speck RM, Courneya KS, Masse LC, Duval S, Schmitz KH. An update of controlled physical activity trials in cancer survivors: a systematic review and meta-analysis. Journal of Cancer Survivorship : research and practice 2010;4(2):87-100. 4. Buffart LM, Kalter J, Sweegers MG, Courneya KS, Newton RU, Aaronson NK, et al. Effects and moderators of exercise on quality of life and physical function in patients with cancer: An individual patient data meta-analysis of 34 RCTs. Cancer Treat Rev 2017;52:91-104. 5. Meneses-Echavez JF, Gonzalez-Jimenez E, Ramirez-Velez R. Supervised exercise reduces cancer-related fatigue: a systematic review. Journal of Physiotherapy 2015;61(1):3-9. 6. Gardner JR, Livingston PM, Fraser SF. Effects of exercise on treatment-related adverse effects for patients with prostate cancer receiving androgen-deprivation therapy: a systematic review. Journal of Clinical Oncology : official journal of the American Society of Clinical Oncology 2014;32(4):335-346. 7. Schmitz KH, Courneya KS, Matthews C, Demark-Wahnefried W, Galvao DA, Pinto BM, et al. American College of Sports Medicine roundtable on exercise guidelines for cancer survivors. Medicine and Science in Sports and Exercise 2010;42(7):1409-1426. 8. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. 9. Carlsson S, Drevin L, Loeb S, Widmark A, Lissbrant IF, Robinson D, et al. Population-based study of long-term functional outcomes after prostate cancer treatment. BJU Int 2016;117(6):36-45. 10. Sanda MG, Dunn RL, Michalski J, Sandler HM, Northouse L, Hembroff L, et al. Quality of Life and Satisfaction with Outcome among Prostate-Cancer Survivors. New England Journal of Medicine 2008;358(12):1250-1261. 11. Donovan JL, Hamdy FC, Lane JA, Mason M, Metcalfe C, Walsh E, et al. Patient-Reported Outcomes after Monitoring, Surgery, or Radiotherapy for Prostate Cancer. New England Journal of Medicine 2016;375(15):1425-1437. 12. Sanda MG, Dunn RL, Michalski J, Sandler HM, Northouse L, Hembroff L, et al. Quality of life and satisfaction with outcome among prostate-cancer survivors. The New England Journal of Medicine 2008;358(12):1250-1261. 13. Galvao DA, Taaffe DR, Spry N, Joseph D, Turner D, Newton RU. Reduced muscle strength and functional performance in men with prostate cancer undergoing androgen suppression: a comprehensive cross-sectional investigation. Prostate Cancer and Prostatic Diseases 2009;12(2):198-203. 14. Storey DJ, McLaren DB, Atkinson MA, Butcher I, Frew LC, Smyth JF, et al. Clinically relevant fatigue in men with hormone-sensitive prostate cancer on long-term androgen deprivation therapy. Ann Oncol 2012;23(6):1542-1549. 15. Nguyen PL, Alibhai SMH, Basaria S, D’Amico AV, Kantoff PW, Keating NL, et al. Adverse Effects of Androgen Deprivation Therapy and Strategies to Mitigate Them. European Urology 2015;67(5):825-836. 16. Keating NL, O’Malley AJ, Smith MR. Diabetes and cardiovascular disease during androgen deprivation therapy for prostate cancer. Journal of Clinical Oncology : official journal of the American Society of Clinical Oncology 2006;24(27):4448-4456. 17. O’Farrell S, Garmo H, Holmberg L, Adolfsson J, Stattin P, Hemelrijck MV. Risk and Timing of Cardiovascular Disease After Androgen-Deprivation Therapy in Men With Prostate Cancer. Journal of Clinical Oncology 2015;33(11):1243-1251. 18. Galvao DA, Newton RU, Gardiner RA, Girgis A, Lepore SJ, Stiller A, et al. Compliance to exercise-oncology guidelines in prostate cancer survivors and associations with psychological distress, unmet supportive care needs, and quality of life. Psycho-Oncology 2015. 19. Gjerset GM, Fossa SD, Courneya KS, Skovlund E, Thorsen L. Exercise behavior in cancer survivors and associated factors. Journal of Cancer Survivorship : Research and Practice 2011;5(1):35-43. 20. Thorsen L, Courneya KS, Stevinson C, Fosså SD. A systematic review of physical activity in prostate cancer survivors: outcomes, prevalence, and determinants. Supportive Care in Cancer 2008;16(9):987-997. 21. Blanchard CM, Courneya KS, Stein K. Cancer survivors’ adherence to lifestyle behavior recommendations and associations with health-related quality of life: results from the American Cancer Society’s SCS-II. Journal of clinical oncology : official journal of the American Society of Clinical Oncology 2008;26(13):2198-2204. 22. Forbes CC, Blanchard CM, Mummery WK, Courneya KS. A comparison of physical activity correlates across breast, prostate and colorectal cancer survivors in Nova Scotia, Canada. Supportive Care in Cancer 2014;22(4):891-903. 23. Chipperfield K, Fletcher J, Millar J, Brooker J, Smith R, Frydenberg M, et al. Factors associated with adherence to physical activity guidelines in patients with prostate cancer. Psycho-Oncology 2013;22(11):2478-2486. 24. Geraerts I, Van Poppel H, Devoogdt N, Laenen A, De Groef A, Van Kampen M. Progression and predictors of physical activity levels after radical prostatectomy. BJU International 2014;114(2):185-192. 25. Henriksson A, Arving C, Johansson B, Igelström H, Nordin K. Perceived barriers to and facilitators of being physically active during adjuvant cancer treatment. Patient Education and Counseling 2016;99(7):1220-1226. 26. Craike MJ, Livingston PM, Botti M. An exploratory study of the factors that influence physical activity for prostate cancer survivors. Supportive Care in Cancer : official journal of the Multinational Association of Supportive Care in Cancer 2011;19(7):1019-1028. 27. Bohn SH, Fossa SD, Wisloff T, Thorsen L. Physical activity and associations with treatment-induced adverse effects among prostate cancer patients. Support Care Cancer 2018. 28. Fosså S, Dahl A. Global quality of life after curative treatment for prostate cancer: what matters? A study among members of the Norweagian Prostate Cancer Association. Clin Genitourin Cancer 2015:518-524. 29. Chang P, Szymanski KM, Dunn RL, Chipman JJ, Litwin MS, Nguyen PL, et al. Expanded prostate cancer index composite for clinical practice: development and validation of a practical health related quality of life instrument for use in the routine clinical care of patients with prostate cancer. The Journal of Urology 2011;186(3):865-872. 

Back to top