Fokus på

KRONISK NYRESYKDOM
– beskytt nyrene og redd hjertet

I videoene på denne temasiden presenterer Ivar Anders Eide
– overlege ved Nyremedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus, samt nefrolog og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo – de viktigste budskapene om kronisk nyresykdom.

Kronisk nyresykdom

I Norge er det over 500.000 pasienter med kronisk nyresykdom, og mange av disse følges kun i primærhelsetjenesten. Dette betyr at fastlegen har en helt sentral rolle, på samme måte som ved andre kroniske sykdommer.

Denne temasiden gir mer informasjon om behandling av kronisk nyresykdom. I lys av den nyeste forskningen har SGLT-2-hemmere fått en stadig viktigere plass i behandlingen.

Siden kronisk nyresykdom gir få symptomer tidlig i sykdomsforløpet, antas det at tilstanden ofte er underdiagnostisert. Dette er viktig fordi kronisk nyresykdom er godt dokumentert som en sterk risikofaktor for kardiovaskulære komplikasjoner og økt mortalitet. Denne risikofaktoren er betydelig allerede tidlig i sykdomsforløpet.

Hvem er i økt risiko

Nedenfor er en oversikt over pasientgrupper som du bør være spesielt oppmerksom på med tanke på risiko for å utvikle kronisk nyresykdom.

Oversikt over pasientgrupper >

Kjent kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon

Diabetes

Systemiske sykdommer som for eksempel SLE, vaskulitt, systemisk sklerodermi, sarkoidose, amyloidose og myelomatose

Kjent arvelig nyresykdom i familien

Familiær disposisjon for alvorlig kronisk nyresvikt

Medisiner som er toksiske for nyrene, som langvarig bruk av NSAID, litium og kalsineurinhemmere

Disse pasientgruppene bør screenes med eGFR og urin-AKR, ettersom dette er sterke markører for dødelighet og kardiovaskulære hendelser. Ratioen brukes for å standardisere målingen, slik at den for eksempel er uavhengig av om urinen er fortynnet eller om pasienten er dehydrert.

U-AKR er ikke bare en sterk markør for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med diabetes. Det samme gjelder for ikke-diabetiske pasienter som er i risiko for, eller har begynnende utvikling av, kronisk nyresykdom, samt for befolkningen generelt.

Ved negativt funn bør screeningen gjentas årlig. Ved forverring i risikoprofil bør tidligere rescreening vurderes. Hvor raskt et positivt funn bør kontrolleres, avhenger av hvor stor forskjell det er mellom den målte verdien og normalnivået.

Klinisk betydning av albuminuri

Albumin i urinen er en svært tidlig risikofaktor for hjerte- og karsykdom, tidlig død, kronisk nyresykdom og dialyse
Pasientenes prognose avhenger av graden av albuminuri
Alle risikopasienter skal undersøkes regelmessig for protein i urinen
Tidlig forebyggende behandling med SGLT-2-hemmere anbefales både til pasienter med diabetes (type 1 og 2) og til pasienter med albuminuri uten diabetes.
Forebyggende behandling med SGLT-2-hemmere reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, tidlig død og kronisk nyresykdom

Sammenhengen mellom graden av albuminuri og risikoen for død

Stadieinndeling av kronisk nyresykdom

Graden av nyrefunksjon klassifiseres basert på sammenhengen mellom eGFR og albuminuri. Klassifiseringen skjer på bakgrunn av albumin/kreatinin-ratioen, da det er en god markør for nyre- og hjerte-karsykdom samt risikoen for tidlig død.

Farmakologisk behandling

Tilpasset Indhold

Hjørnesteiner i behandlingen… >

…er RAS-blokade, blodtrykkskontroll, behandling med SGLT-2-hemmere, behandling av underliggende sykdom, og eventuelt behandling med kolesterolsenkende legemidler og acetylsalisylsyre (Magnyl), samt behandling av kalsium-fosfat-forstyrrelser (i nefrologisk regi).

Behandling med SGLT-2-hemmere… >

…anbefales til pasienter med urin-albumin/kreatinin-ratio >200 mg/g, og kan initieres ved eGFR >20 ml/min.

Ved type 2-diabetes… >

…og nyresykdom/hjertesvikt/hjerte- og karsykdom er SGLT-2-hemmer førstevalg, sammen med livsstilsendringer og metformin.

Ikke-steroide mineralkortikoidreseptorantagonister… >

…anbefales ved type 2-diabetes med vedvarende u-AKR >30 mg/g til tross for behandling med RAS-blokade og SGLT-2-hemmer, samt eGFR >25 ml/min.

Personer med kronisk nyresvikt… >

…bør vurderes av eller henvises til nefrolog ved (særlig) tvil, mistanke om akutt nyresvikt, betydelig albuminuri (u-AKR >700 mg/g), samt eGFR <30 ml/min.

Nye behandlingsanbefalinger

De sentrale legemidlene

I lys av den nyeste forskningen har natrium-glukose-kotransportør 2-hemmere (SGLT-2-hemmere) fått en mer sentral rolle i behandlingen, i tillegg til renin-angiotensin-aldosteron hemmere (RAS-blokade) ved enten ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorblokker (ARB). Et annet legemiddel, som ennå ikke er godkjent for blå resept i Norge, er Finerenon, som er en ikke-steroid mineralkortikoidreseptorantagonist.

Videre gjelder de velkjente anbefalingene om livsstilsendringer, antihypertensiv behandling og statinbehandling.

SGLT-2 hemmer >

Natrium-glukose-kotransportør 2-hemmere (SGLT-2 hemmere) virker ved å hemme reabsorpsjonen av glukose i nyrene. Den mengden glukose som ikke reabsorberes, skilles ut med diuresen, som påvirker tubuloglomerulær feedback og senker intraglomerulært trykk, og dermed beskytter mot karskade i nyrene og bremser proteinuri.

Anbefaling:
For mange pasienter med kronisk nyresykdom (eGFR 2 – 75 ml/min/1.73 m2 og samtidig u-AKR > 20 mg/mmol), uavhengig av annen indikasjon (som diabetes type 2 og hjertesvikt). Initialt fall i eGFR på inntil 20-30% aksepteres så lenge verdien flater ut.  Oppstart hos pasienter med immunologisk betinget eller arvelig nyresykdom bør diskuteres med nefrolog. Diabetes type 1 er kontraindikasjon.

RAS-hemmere /blokade >

Ved RAS-blokade reduseres funksjonen av angiotensin II, noe som demper den kraftige sammentrekkende effekten på arterioler og venesystemet som angiotensin II har.

Anbefaling:
ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorblokker (ARB) bør brukes hos pasienter med kronisk nyresykdom med albuminuri (grad A2 og A3). Initialt fall i eGFR på inntil 20-30% aksepteres så lenge verdien deretter flater ut.

Livsstilsendringer

Regelmessig mosjon

Røykeslutt

Vekttap ved overvekt

Redusert saltinntak*

*maksimalt 5 g natriumklorid per dag.

Kostholdsendringer bør følge kostpyramiden, med økt inntak av grønnsaker, frukt, fet fisk, og valg av olivenolje og rapsolje. Det anbefales å unngå rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, samt matvarer med høyt innhold av sukker eller salt.

Denne temasiden er basert på nettkurset «Kronisk nyresykdom – nye behandlingsmuligheter», som er utviklet med økonomisk støtte fra Boehringer Ingelheim.
Boehringer Ingelheim har ikke hatt innflytelse på utformingen av eller innholdet i nettkurset eller temasiden.

KRONISK NYRESYKDOM – beskytt nyrene og redd hjertet