Skip to Content

Bruk av foreskrevne opioider i skandinaviske land

Opioide analgetika er en fellesbetegnelse på stoffer med morfinlignende virkning, som enten er naturlige opiater dannet fra opium (som morfin og kodein) eller fremstilt syntetisk. Felles for alle opioider er at de binder seg til opioidreseptorer i det sentrale og perifere nervesystemet og i tarmkanalen. Opioider er verdifulle og nødvendige legemidler i håndtering av akutt smerte, postoperative smerter, smerter relatert til kreft og smertebehandling ved livets slutt. Tradisjonelt deles opioider inn i to kategorier – sterke eller svake.  

Bruk av opioider for kronisk ikke-kreftrelatert smerte kan virke hensiktsmessig på kort sikt, men kan ofte ha betydelige negative konsekvenser for både individet og samfunnet på lang sikt. I tillegg mangler det et robust kunnskapsgrunnlag som viser at langvarig opioidbehandling av kronisk smerte har god effekt. Negative konsekvenser knyttet til langvarig bruk er alvorlige bivirkninger, som blant annet risiko for overdose og avhengighetsutvikling. Samtidig bruk av andre psykoaktive legemidler, som benzodiazepiner, vil kunne forverre negative effekter av langvarig opioidbruk. Et viktig og ofte oversett mål for behandling med opioider ved kroniske smertetilstander bør være om funksjonen bedres eller ikke, og at man revurderer behandlingen og nytten regelmessig ved langtidsbehandling. 

OxyContin (virkestoff oksykodon) er et opioid og et av USAs mest brukte smertestillende legemidler. OxyContin står for om lag en tredjedel av det enorme markedet for reseptbelagte smertestillende medikamenter. Legemiddelet ble lansert i 1996, og markedsføringen av medikamentet var den mest intense man noen gang hadde sett for en smertestillende medisin. Legemiddelet produseres av Purdue Pharma, som med viten og vilje framstilte risikoen for avhengighet ved bruk av legemiddelet som ikke eksisterende/lav. Mundipharma er ett av firmaene som selger oksykodon i Norge. Selskapet har samme eiere som Purdue Pharma.  

Folkehelsekatastrofe
Opioidepidemien i Nord-Amer ika har utviklet seg til en folkehelsekatastrofe, og den begynte med en kraftig økt foreskrivning av de smertestillende legemidlene i befolkningen, ikke bare for akutt smerte, men også for kronisk smerte. Organiseringen av USAs helsevesen og de store sosiale ulikhetsproblemene som finnes i landet er bidragende forklaringer på utviklingen fram til i dag. I Europa er situasjonen og forutsetningene for en opioidepidemi annerledes enn i USA. Omfang og bruk av smertestillende opioider i befolkningene er fortsatt lav sammenlignet med USA.

Hva er situasjon i skandinaviske land? De nordiske landenes nasjonale reseptregistre gir en enestående mulighet til å sammenligne utviklingen av reseptbelagt opioidbruk i regionen. Forskere ved SERAF ved Universitet i Oslo i samarbeid med Folkehelseinstituttet i Oslo, Universitet i København og Karolinska Institutet har sett nærmere på bruk av foreskrevne opioider i Norge, Danmark og Sverige. Arbeidet ble publisert i «Scandinavian Journal of Pain» i 2019. 

Metode
I analysene av medikamentbruk brukte vi data fra Norsk Reseptregister (http://www.reseptregisteret.no/Prevalens.aspx), Dansk Reseptregister (http://www.medstat.dk/en) og Svensk Reseptregister (http://www.socialstyrelsen.se/statistik/ statistikdatabas/lakemedel). Nasjonale reseptregistre som inneholder data om legemidler på resept utlevert fra apotek til personer har vært tilgjengelige siden 1994 i Danmark, siden 2004 i Norge og siden 2005 i Sverige.  

I studien ble ett års prevalens rapportert, noe som indikerte prosentandelen av hvert lands befolkning som fikk utlevert en opioid (ATC koden N02A) minst en gang hvert år fra 2006 til 2017. Data for hvert kjønn ble undersøkt separat. Opioider med den høyeste prevalensen var svake opioider – kodein, tramadol og det sterke opioidet oksykodon ble analysert separat. Den gjennomsnittlige definerte daglige dosen (DDD) per bruker per år per stoff (et estimat av mengden opioider foreskrevet), ble også undersøkt. 

I denne studien betyr «bruk» av et legemiddel at resepten er ekspedert på et apotek og utlevert til en person.

Resultater
Norge hadde den høyeste prevalensen i bruk av opioider observert for begge kjønn i alle de undersøkte årene. I Norge og Danmark ble det observert en svak økning i prevalensen siden 2006, fra 11,0 % -12,1 % blant norske kvinner og 8,6-9,2 % blant norske menn (2006-2017) og 7,9-8,9 % blant danske kvinner og 5,4-6,6 % blant danske menn (2006-2016). I Sverige ble det observert en liten reduksjon som begynte i 2013 for begge kjønnene, og prevalens i 2017 (8,4 % blant kvinner og 6,3% blant menn) var lavere enn i 2006 (henholdsvis 9,3% og 6,6%).

Bruk av kodeinpreparater er høyest i alle år i Norge sammenlignet med både Danmark og Sverige (Figur). Det mest utleverte preparatet er kodein i kombinasjon med paracetamol, med en prevalens i Norge i 2016 (6,9 %) 13,8 ganger større enn i Danmark (0,5 %) og 2,4 ganger større enn Sverige (2,9 %). Norge og Danmark har redusert årsprevalensen siden 2006, mens forekomsten i Sverige økte fra 2007-2013 (fra 2,4-3,4 %), og fra 2017 (2,6 %) er denne nesten tilbake til 2006-nivået (2,4 %). 

I alle år har Danmark hatt den høyeste prevalensen i bruken av tramadol, men denne har vært stabil siden 2012. I Norge observeres en sterk økning i bruk av tramadol, mens bruken er jevnt redusert i Sverige. Bruk av tramadol i kombinasjon med paracetamol er fortsatt lav i Danmark og Sverige, og ikke-eksisterende i Norge.

Prevalens i bruk av oksykodon-preparater er svært høy i Sverige sammenlignet med Norge og Danmark (Figur). I 2017 ble mer enn 3 % av svenske befolkningen gitt oksykodonpreparater fra apoteket minst én gang, sammenlignet med ca 1 % i både Danmark og Norge. Økningen i utbredelsen i Sverige fra 2006 (0,6 %) til 2017 (3,0 %) har vært konsistent bratt, mens økningen i Norge i perioden 2006 til 2016 har vært mer beskjeden (0,2 % til 0,8 %). Utviklingen i Danmark varierer: I 2011 begynte en tydelig toårig nedgang i bruk av oksykodonpreparater, antagelig som følge av endring i nasjonale og regionale retningslinjer utarbeidet  i 2009 og 2010, der morfin anbefales fremfor oksykodonpreparater. Denne trenden stoppet imidlertid i 2013, og den siste prevalensraten (1,1 %) nærmer seg igjen toppen i 2010 (1,3 %).

Undersøkelse av gjennomsnittlig mengde opioider målt i DDD som pasienter får utlevert fra apotek, gir et interessant bilde. Hvert land har ulike type opioider som utleveres i størst mengder. Norske pasienter får gjennomsnittlige lavere doser av kodein og tramadol-preparater sammenlignet med Danmark og Sverige. I motsetning til dette mottar nordmenn de største dosene av sterke oksykodon-preparater (gjennomsnitt 88 DDD per år), nesten fire ganger den mengden som en gjennomsnittlig svensk pasient mottar (24 DDD).

  • Prevalensen i bruk av opioider for både kvinner og menn i Skandinavia er høyere i Norge sammenlignet med Danmark og Sverige. For alle tre land observeres det svak økning i totalprevalensen for opioider samlet gjennom årene. Trendene i bruken av de ulike opiodene er ulik i de nordiske landene. Bruk av tramadol og oksykodon øker, mens bruk av kodeinpreparater er synkende i Norge. Sterkest økning av oksykodon-preparater er observert i Sverige. 

    I denne studien har vi sett nærmere på ett års prevalens i bruk av opioider og sammenlignet mønstre mellom 3 nordiske land. Fremdeles mangler vi kunnskap om hvordan opioider har vært og er forskrevet til ulike pasientgrupper, og om det er skjedd endringer i forbindelse med innføring av nye retningslinjer når det gjelder forskrivning av opioider på blå resept. Geografiske forskjeller i forskrivning kan tyde på at det er ulik behandlingstradisjon som ligger bak forskjellene. Det er også stort behov for observasjonsstudier der man kan studere langtidseffekter av bruk av opioider. Dette kan ikke leses ut av årsrapporter fra Reseptregisteret. Informasjon fra sentrale helseregistre kan brukes til å kartlegge bruk og effekter av slike legemidler og endring over tid. I Norge er SERAF i samarbeid med Folkehelseinstituttet i gang med nye prosjekter som skal fremskaffe bedre kunnskap om hvilke ulike grupper som mottar de forskjellige opioidene, og om langtidskonsekvenser fra bruk av disse. 

    Prescribed opioid analgesic use developments in three Nordic countries, 2006-2017.Muller AE, Clausen T, Sjøgren P, Odsbu I, Skurtveit S.  Scand J Pain. 2019 24;19(2):345-353. doi: 10.1515/sjpain-2018-0307.

Back to top