Skip to Content

Barn med autismespekterforstyrrelser og søvnproblemer – hva vet vi?

Barn med autismespekterforstyrrelser har sosiale og kommunikative problemer så vel som gjentakende atferd. Søvnproblemer er også vanlige, og for å forbedre barnets daglige funksjonsnivå, atferd og familiens trivsel generelt, må man i behandlingen også fokusere på søvn- og søvnvansker. 

Autismespekterforstyrrelser (ASF) er preget av kvalitativ forstyrring i sosial interaksjon, og kommunikasjon samt repeterende og stereotyp atferd og forekommer ifølge WHO på verdensplan med en hyppighet hos ca. ett av 160 barn (0,6%), mens det antas at forekomsten i Danmark er ca. 1%. ASF ledsages ofte av andre psykiatriske diagnoser som OCD, angst, ADHD og atferdsforstyrrelser. 

Søvnforstyrrelser ses også svært ofte i forhold til psykiatriske problemstillinger, og ofte mer kroniske i forhold til nevropsykiatriske diagnoser som ADHD, atferdsforstyrrelser og ASF.1 

Søvnforstyrrelser er klassifisert i henhold til International Classification of Sleep Disorders (ICSD-3),2 og de kan overordnet deles inn i: 

• Insomni, som dekker over søvnløshet, innsovningsvansker, mange oppvåkninger og kort søvn. Forsinket søvnfasesyndrom (circadian rhythm sleep-wake disorder)
• Parasomnier, som blant annet kan være mareritt, man går i søvne, snakker i søvne og søvnangst (night terror).
• Dyssomni – for eksempel søvnapné og narkolepsi.
• Hypersomni, hvor søvnbehovet er forøket.

Søvn har en viktig funksjon i barnets utvikling med betydning for blant annet vekst, kognisjon, oppmerksomhet, hukommelse, fysisk helse og mer. «Batteriene» lades, og under søvn stimuleres produksjonen av forskjellige  hormoner, herunder spesielt veksthormon, og immunforsvaret styrkes. 

Søvnproblemer er assosiert med nedsatt helserelatert livskvalitet og kan bidra til en forverring av de nevropsykiatriske kjernesymptomene. På den andre siden kan dårlig søvn i seg selv føre til læringsvansker, oppmerksomhetsproblemer og i noen tilfeller atferdsproblemer – akkurat som søvnvansker hos både barnet og familien øker risikoen for å utvikle stress og depresjon. 

Denne gjensidige mekanismen mellom søvnproblemer og nevropsykiatriske symptomer er sannsynligvis multikausal og involverer både forstyrrelser i den cirkadiske rytmen, neuroanatomisk overlapping og genetiske faktorer. 3,4 

Spesielt insomnier og parasomnier er relatert til nevropsykiatriske diagnoser hos barn og ungdom, inkludert ASF. 

I en ny dansk registerstudie fant man at den kumulative insidensen for diagnostisering av en søvnforstyrrelse senest fem år etter en nevropsykiatrisk diagnose er 25-30%.1 

En systematisk gjennomgang med en metaanalyse som inkluderte 13 studier av utbredelsen av psykiatrisk komorbiditet for ASF, fant at strengt diagnostiserte (DSM V, ICD 10) søvnproblematikk forekommer hos 13%, mens det tilsvarende ses hos 3,7% i den generelle befolkning.5 

I studier der søvnproblemer blir diagnostisert mindre stringent, er det ofte en høyere forekomst, hvor opptil 40-80% av barn og ungdom med ASF6 beskrives å ha  søvnproblemer. Dette skal sammenlignes med 25-40% i bakgrunnspopulasjonen.7  Det er oftest søvnproblemer i form av forlenget innsovningstid (Sleep latency), senere tidspunkt for søvnens inntreden (Sleep onset), nattlige oppvåkninger, angst i forhold til søvnen, parasomnier og motstand mot å legge seg, som er rapportert. 

Hos barn med ASF kan insuffisient søvn ha betydning for forverring av autismesymptomer. Dermed kan man se forverring av gjentatt (muligens selvskadende) atferd, sosiale ferdigheter og kommunikasjonsproblemer.8,13-14 

Noen studier indikerer at det generelle utviklingsnivået ikke har betydning, mens andre studier peker på at ASF med lavt funksjonsnivå har økt risiko for å utvikle kroniske døgnrytmeforstyrrelser. 

Selv om det etter hvert er bevis for at signifikante søvnproblemer er vanlige hos barn med ASF, og at dårlig søvn forverrer det daglige funksjonsnivået, er det fortsatt ikke mye fokus på dette verken i forskning eller den klinisk hverdagen, og etiologien bak søvnforstyrrelser ved ASF virker fremdeles usikre. 

Teorier antyder at søvnproblemer er et direkte resultat av enten ASF-problemet i seg selv, eller de er forbundet med hyppig komorbiditet. 

Utvikling av døgnrytme (circadian rytme)  etableres i løpet av de første 12-16 ukene etter fødselen. Den viktigste faktoren er den eksterne 24-timers lys-mørke-rytmen, men også ikke-lysrelaterte faktorer, som timing av måltider og sosial kontakt kan ha betydning. Med malutvikling av hjernen, som med ASF, kan disse banene forstyrres, med manglende eller dårlig utvikling av en naturlig døgnrytme som et resultat av dette.8 I tillegg har studier vist en dysregulering av melatoninsekresjon med økt konsentrasjon på dagtid og redusert nattlig nivå hos barn med ASF. 

Komorbiditet, for eksempel ADHD, blir ofte sett ved ASF. Flere studier har vist at søvnforstyrrelser ofte forekommer hos barn og ungdom med ADHD, og ​​registerstudien av Hvolby et al.1 viste at når det ble korrigert for invitert komorbiditet mellom ASF og ADHD, var ADHD den viktigste faktoren for utvikling av søvnforstyrrelser. Det er også ved ASF en flerkausal sammenheng mellom tilstanden og søvnforstyrrelsene. 

Dette understreker viktigheten og relevansen av screening for søvnproblemer hos barn og unge med ASF, og også screening for ADHD-symptomer hos barn med ASF og søvnproblemer. 

Monitorering av søvnen 

Det er viktig å monitorere søvnen før man tar stilling til eventuell behandling. Barns søvnproblemer blir ofte beskrevet av foreldre, og deres forståelse av søvn-/søvnproblemer kan avvike fra klinikerens definisjon av søvnproblemer. 

 Studier har vist avvik mellom foreldrenes rapporterte søvnproblemer og den objektivt målte søvnen. Det er derfor viktig å få klarlagt hvorvidt de beskrevne søvnproblemene utgjør et reelt problem, eller om det mer skyldes foreldrenes opplevelse av et problem. I denne sammenheng er en faktisk søvnvurdering relevant og bør som minimum inneholde en god søvnanamnese samt utfylling av en søvndagbok i 7-14 dager. 

En mer objektiv metode kan være bruk av aktigraf*.

Behandling 

Råd om god søvnhygiene er førstevalget i behandlingen.9 Dette innebærer råd om faste leggetider og «oppstand» -tider, faste rutiner ved leggetid, ikke noe «blått lys» minst en time (helst mer) før leggetid – det vil si: Unngå mobiltelefoner, nettbrett og datamaskin før sengetid. Hos barn med ASF responderer ca. 25% bra på dette.10 

Tyngdedyner kan være nyttige for noen barn, og for andre kan man prøve medisinsk behandling i form av melatonin hvis søvnhygiene ikke er tilstrekkelig. 

 Melatonin er et endogent produsert hormon som inngår i reguleringen av døgnrytmen. Den har to hovedfunksjoner – dels en hypnagog og delvis en kronobiologisk/døgnregulerende effekt. Melatonin bør gis to til tre timer før Dim Light Melatonin Onset (DLMO – den biologiske sekresjonen av melatonin) når det brukes til å regulere døgnrytmen og 30 minutter før sengetid når det brukes til søvninduksjon.11  

 Det er overordnet to former for melatonin for behandling av søvnproblemer – dels en immidiate-release form på 3 mg (som i Danmark ikke har noen indikasjon for bruk hos barn) og et nytt prolonged-release (1 og 5 mg, som har indikasjonen: Behandling av barn og unge med ASF og søvnproblemer), 

Konklusjon 

Søvnforstyrrelser er et hyppig og reelt problem hos barn med ASF, og behandlingen av dette ser ut til å være av stor betydning for å bedre det daglige funksjonsnivået, barnets atferd og familiens funksjonsnivå generelt. Det er derfor viktig å fokusere på søvn i kontakten med et barn som har ASF og aktivt prøve å avhjelpe problemet. 

  • *En aktigraf er en aktivitetsmonitor båret på håndledd eller fotledd. Det skiller mellom søvn og våken tilstand. Data analyseres ved hjelp av en algoritme utviklet for denne differensieringen. Følgende måling kan foretas: Innsovingstid, søvnvarighet, effektiv søvn, aktivitetsnivå, stille søvn og lengste sammenhengende søvnperiode.  

    Aktigrafi er en nøyaktig og anerkjent metode til søvnvurdering, og til tross for at det ikke er gjort EEG-registreringer, har metoden vist 90 % samsvar med polysomnografi-målinger.10 

    Metoden har også den fordelen at den er mindre inngripende i barnets søvn ettersom registreringene foregår i barnets normale miljø.  

    Det måles fortløpende i syv dager, hvor det blir ført en søvndagbok. 

  • Ingen.

  • 1. Hvolby A, Christensen J, Gasse C, Dalsgaard S, Dreier JW. Cumulative incidence and relative risk of sleep problems among children and adolescents with newly diagnosed neurodevelopmental disorders: A nationwide register-based study; J Sleep Res. 2020 Jun 21; e13122. DOI: 10.1111/jsr.13122. Online ahead of print. 2. American Academy of Sleep Medicine: International Classification of Sleep Disorders. 3rd ed. 2014; (Darien, IL American Academy of Sleep Medicine). 3. Hvolby A. Associations of sleep disturbance with ADHD: implications for treatment. Atten Defic Hyperact Disord. 2015 Mar;7(1): 1-18. 4. Bijlenga D, Vollebregt MA, Kooij JJS, Arns M. The role of the circadian system in the etiology and pathophysiology of ADHD: time to redefine ADHD? Defic Hyperact Disord, 2019;11(1): 5-19. 5. Lai M-C, Kassee C, Besney R, et al. Prevalence of co-occurring mental health diagnosis in autism population: a systematic review and meta-analysis. Lancet Psychiatry, 2019. 6. Meltzer LJ, Mindell JA. Behavioral sleep disorders in children and adolescents. Sleep Med Clin. 2008;3: 269-279. 7. Reynolds AM, Malow BA. Sleep and autism spectrum disorders. Pediatr Clin North Am. 2011 Jun;58(3): 685-698. 8. Cohen S, Conduit R, Lockley SW, Rajaratnam SM, Cornish KM. The relationship between sleep and behavior in autism spectrum disorder (ASD): a review. J Neurodev Disord. 2014;6(1): 44.  9. Vejledning om medikamentel behandling af børn og unge med psykiske lidelser. https://www.retsinformation.dk/eli/retsinfo/2019/9733. 10. Gringras P, Gamble C, Jones AP, Wiggs L, Williamson PR, Sutcliffe A, et al. MENDS Study Group. Melatonin for sleep problems in children with neurodevelopmental disorders: randomised double masked placebo controlled trial.,BMJ. 2012 Nov 5;345: e6664. DOI:10.1136/bmj.e6664. 11. Ayyash HF, Preece P, Morton R, Cortese S. Melatonin for sleep disturbance in children with neurodevelopmental disorders: prospective observational naturalistic study. Expert Rev Neurother 2015;Jun;15(6): 711-717. 12. Sadeh A, Alster J, Urbach D, Lavie P. Actigraphically based automatic bedtime sleep-wake scoring: Validity and clinical applications. Journal of Ambulatory Monitoring. 1989;2;3: 209-216. 13. Park S, Cho S-C, Cho IH, et al. Sleep problems and their correlates and comorbid psychopathology of children with autism spectrum disorders. Res Autism Spectr Disord. 2012;6: 1068–1072. DOI: 10.1016/j.rasd.2012.02.004. 14. Tudor ME, Hoffman CD, Sweeney DP. Children with autism: sleep problems and symptom severity. Focus Autism Dev Disabil. 2012;27: 254–262. DOI: 10.1177/1088357612457989. 

Back to top